Kvelden før Dag 4 oppdaget vi at trommeutstyret var borte. Nattvakten på hotellet satt natten igjennom og så gjennom videoopptak. Det viste seg at noen hadde stjålet utstyret. Politiet er koblet inn.
Heldigvis bisto Erlends dirigentkollega Jaroslaw med trommesett, i tillegg til bassklarinett, så rent kunstnerisk gikk alt vel.

Via Erlends kontakter fikk vi låne et komplett trommesett slik at vi fikk gjennomført en bra konsert.
Bussturen til de berømte saltgruvene i Wieliczka tok en halv time og vi stilte oss opp ved inngangen til gruvene. Dette viste seg å være lurt, da det var restauranter med masse folk som ble publikum. Det er tydelig at polakker ikke er vant til skolekorps. Masse nysgjerrig publikum.
Konserten gikk enda bedre enn mandagens konsert. Etter de seks første numrene, ble det utdelt Krakow-medaljer til alle musikantene inklusive de to flaggbærerne Ingeborg og Martin. Stor applaus!

Et lite minne til vår norsktalended guide, Berenicka, som takk for førsteklasses guiding. Hun har solid språkutdannelse og arbeider til vanlig som lektor i nordisk på Krakow universitet.
Omvisning i saltgruvene startet med at vi gikk 380 trinn ned til første nivå. Deretter ble vi fortalt historien bak saltutvinning som startet på 1200-tallet. Gruven var i drift i mer enn 750 år og ga store inntekter til regionen (salt var like mye verdt som sølv). Det hele kulminerte med at vi ble brakt inn i en katedral som tok pusten fra de fleste. Husk at alt der inne er laget av salt (statuer og lysekroner). Vi fortsatte ned til vi var 135 meter under overflaten. Heldigvis ble vi transportert med heis opp til overflaten. Flere av de unge i korpset betegnet dette som turens høydepunkt.
Kvelden ble avsluttet i en bodega i Souix Restaurant. Tidenes talestafett startet med at Annette fikk en påskjønnelse for innsatsen på Bare-Oss helga. Deretter fikk Rita en påskjønnelse for jobben som reiseleder. Rita takket reiselederne for innsatsen. Vilde holdt tale på vegne av de eldste, Kristian holdt tale for Adrian som har ofret mye for korpset på tross av sykdom. Det endte med stående applaus.
Talestafetten ble toppet av aspiranten Gunnhilds tale til de største jentene der hun takket for godnatt-klemmene de kommer rundt med. Hun ga sågar en lapp til hver av jentene med budskapet. Mye våte øyne rundt omkring. Mange av de små holdt tale, det var imponerende!